torsdag 23. august 2012

Flyttemelding

Imens jeg pakket til København holdt jeg også på med noen helt andre flytteforberedelser - jeg har lenge fundert over muligheten for å ta bloggen litt videre i en litt mer spesifikk retning. Creativo var et superfint, ideelt nytt hjem for ord og bilder og alle tingene jeg ville dele. Luca har vært en engel og hjulpet meg (altså, fikset alt, credz) med html-flyttelasset, og vips, så var det nye bloggredet klart, rett etter at jeg selv hadde landet i Køben.

www.thelabyrinthine.creativo.nu

Jeg håper mange av dere vil følge meg videre på den nye adressen! Jeg kommer antageligvis til å skrive og fotografere mye fremover, alt bare flommer over av inspirasjon - København, skolen, lærerne, de nye medelevene mine. Dette blir en superfin tid. Bloglovin kommer til å bli fikset i løpet av de neste par dagene, slik at alle som følger meg her blir overført til den nye bloggen.

Det første blogginnlegget hos The Labyrinthine Creativo Copenhagen Edition - hahah - er en liten introduksjon til min nærmeste nabo, Assistentens Kirkegård, og kan leses her: 



fredag 17. august 2012

1.

View from my roomDetailsMe
Nakne vegger. Vinduet mitt vender ut mot det siste hvilestedet til H.C. Andersen. En flaske vin koster 70 kr. Jeg har fått meg en flaskegrønn bestevenn på to hjul som minner meg om den ene sykkelen jeg hadde da jeg var liten (ok, det var kanskje hovedgrunnen til at det ble den og ikke den fine røde tvillingen). Jeg har syklet meg hinsides vill, funnet tilbake igjen, vært nevrotisk i sykkeltrafikken og gradvis slappet av mer, latt syklister passere meg, passert folk selv, forstått mer av flyten. Ikke skjønt et kvekk av pengesystemet, tallsystemet og flauet meg ut i alt for mange butikker ("Jag vet hur det är," lo svensken med bart bak kassen på Monki. "Dom virkar mest som leksakspängor i burjan."). Kollapser i den lille nye sengen min og ser The Prince & The Showgirl og oppdaterer twitter nå og da og da føles det litt mer som om jeg er hjemme et sted og ikke på ferie.

torsdag 16. august 2012

Og nå

UntitledPieUntitledBrotherMe
I går var en perfekt siste dag, med blå himmel, mykt solskinn, skogsbærpai, familien og et par til og august på sitt aller fineste. Nå er det bare et par timer til flyet mitt letter, klesskapet ribbet, rommet en slagmark, og jeg har et hjerte som hopper over minst tyve slag hver gang jeg tenker på at jeg våkner i København i morgen.

onsdag 15. august 2012

Liste

Untitled
DU

Hvilken hendelse i livet ditt har styrket deg mest som person?
Hvor utilpass og bortkommen jeg følte meg gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Det ga meg mye vilje og pågangsmot til å finne frem til nye ting - først å begynne på vgs i Bergen, deretter å flytte tilbake til Bergen, alene, og nå å starte på nytt i København.

Hva har vært ditt livs største eventyr så langt?
Tror kanskje jeg begir meg ut på det om bare et par dager, gitt.

Hvilken egenskap liker du minst hos deg selv?
Det at jeg er sjenert, småparanoid, og ganske konfliktsky.

Hva får deg oftest til å gråte?
Film og tv-serier, musikk. (Blir som oftest mer rørt enn trist)

Hva ler du av?
Knusktørr britisk humor, tumblrsider som denne og denne, venner og internhumor, Graphjam, Modern Family, Dagfinn Lyngbø, så mye så mye.

Tror du på noe?
Vennskap, godhet, latter, musikk, kreativitet.

Når er du ordentlig redd?
Når jeg er helt fullstendig alene.

Hvilket låt skulle vært soundtracket til ditt liv?
Let Go av Frou Frou.

Raspberries
OM

Om du fikk spise og drikke bare fem greier resten av ditt liv, hva ville du valgt da?
Pannekaker, rosévin, kaffe, knekkebrød med philadelphiaost og avocado, spaghetti.

Om du fikk en overnaturlig kraft eller kunnskap, hva skulle du velge?
Fotografisk hukommelse eller teleportering.

Om du var en matrett, en farge og et klesplagg, hva skulle du være da?
Vet ikke, lavendellilla, kjole med vippeskjørt.

Om du skulle være en foreleser, hva skulle du forelese i?
Musikkpsykologi. Åh som jeg hadde elsket å studere musikkvitenskap, er så synd at jeg ikke kan noen instrumenter. I et annet liv.

Om du fikk velge helt fritt, hva skulle være utsikten fra leiligheten din?
En park med høye piletrær og massive blomsterbed, pene pastellhus i bakgrunnen.

Om du var kjendis på turné, hva skulle du ønske å ha backstage?
Pistasjnøtter, bringebær, champagne, friske blomster på bordet og en sofa å synke ned i.

Om du fikk spise middag med hvem du ville i hele verden, hvem skulle du velge da?
Akkurat nå hele vennegjengen fra Akademiet, jeg får ikke sett dem før jeg flytter. Sånn ellers: Sofia Coppola, Sylvia Plath (ja, hun døde i 1963, vet det), Larry David, Damien Rice og Jonathan Safran Foer.

Om du fikk gå tilbake i tid, hvor skulle du dra?
New York, sent 50-tall/tidlig 60-tall.

A walk
7

Komponer en salat med sju ingredienser:
Avocado, ruccola, paprika, fetaost, agurk, kikerter, pastaskruer.

Nevn syv greier som utgjør en fantastisk sommerdag:
Solskinn, park, gode venner, musikk, piknikmat, vin, et hav av tid.

Hva er dine syv favorittplagg?
Dongerijakken min, et svart skjørt som funker til alt, svarte highwaistjeans, en hvit vintageskjorte, en prikkete kjole fra Monki, batikktopp fra Urban Outfitters, blå vintagekjole som besta gikk med på 60-tallet.

Om du fikk syv tusen å bruke i en og samme butikk, hvilken butikk skulle du bruke de i?
Modcloth!

Om jeg sier sju, hva tenker du på da?
007.

Elafonisi LIVET

Hva gjør du helst på dager du er syk?
Pakker meg inn i dynen, ser filmer som The Princess Bride eller Breakfast At Tiffany's og drikker mye te.

Hvilke egenskap liker du minst hos andre?
Uhøflighet og mangel på selvinnsikt og respekt for andre.

Hva synes du de fleste mennesker skulle trenge mer av?
Tro på seg selv, viljen til å sette ambisjoner ut i livet, evnen til å se seg selv og andre.

Favorittid på døgnet?
Formiddagen, når jeg nettopp har våknet og lagd meg en fin frokost, drikker svart kaffe, lytter til radioen, leser, surfer på nettet eller bare døser. Noen ganger skriver jeg også.

Hvordan vil du leve når du blir gammel?
I et fint hus med mange rom fulle av et helt liv og en stor hage med epletrær og fuglebad.

Ditt drømmescenario akkurat nå?
Et stort, gammelt hus ved en strand i et varmt og vakkert land, en venn eller to, en stabel med bøker, noen flasker vin og mange dager å bare leve gjennom med alt man har.

Via Pernille og Hjartesmil.

torsdag 9. august 2012

Øya dag 1

(Nå er det blitt bortimot utenkelig å avslutte sommeren uten Øya. Det har vært favorittdelen av sommerferien i fire år og kommer sikkert til å være det i tjue år til.)
Sondre Lerche
Sondre Lerche i solskinnet.
Mathias Eick
Deilig jazzmusikk av Mathias Eick.
Untitled
Meg og Jenny.
UntitledFlorence
Litt magiske toner fra Florence Welch.
Feist
Feist. Verdens tøffeste dame, herregud jeg elsker henne litt.
Susanne Sundfør
Og en, hva skal jeg si, forbløffende sterk og vakker time med Susanne Sundfør. Musikk som kryper fullstendig under huden din. Noe av det beste Norge har.

Tre dager til med denne stemningen; to som frivillig, en som gjest. Åh, denne uka blir fin!

mandag 6. august 2012

Landslide

(For litt siden kom mange fine band og artister sammen og lagde coverplaten "Just Tell Me That You Want Me" av noen av de fineste sangene til Fleetwood Mac.

Jeg syns den aller fineste var Antony Hegartys cover av Landslide.)

(Landslide har i grunnen av de fineste tekstene jeg vet om. Bare les den, her, og nyt.)

I dag pakket jeg og mamma de siste tingene på hybelen min i esker, vasket vekk de fem siste månedene og kjørte hjem. Plasserte eiendelene tilbake der de hørte til på pikerommet, nå skal jeg forsøke å velge ut hva som skal med videre til Køben. Ti dager igjen nå, dør av skrekk. I morgen tar jeg toget til Oslo for å avslutte sommeren med Øya for fjerde år på rad; skal danse og brøle til Florence + The Machine, grine til Bon Iver, bry meg fint lite om hva jeg har på meg, hoppe i sølepyttene som sikkert dukker opp ...og slave rundt i to dager som vakt. Fattigmannsliv. Blir sikkert ganske ok. Kanskje jeg skriver om det.

Gleder meg til å bli innhentet av inspirasjonen igjen.

lørdag 28. juli 2012

We used to wait

Jeg skrev jo nokså utfyllende i forrige innlegg om hvordan sommerferien min er av typen stille før stormen, dagene blir vasket vekk av regn og jobb og søvn (tror denne høsten blir den egentlige sommerferien min). Disse ukene må jo ha et soundtrack også. Denne sommeren har hump og slump-spillelisten min bestått av bl.a:

Eargasms fra det nye albumet til The Temper Trap (skal kanskje se de live i Køben, hurra! Må bare finne noen å gå med først)

Bonobo og Andreya Triana

Florence + The Machine (og Calvin Harris)

Estetikkbruddet denne gangen er vintage girlpower fra Beyonce (fra førstealbumet hennes i 2003, herregud, husker at jeg lærte meg denne sangen utenat på azlyrics da jeg var 10!! "Silly of me to compete when you cheat with loose women," sang jeg med liksom. Hahaha)

Den splitter nye, deilige singelen til The xx.

We used to wait av Arcade Fire, som beskriver sånn alt jeg tenker på nå for tiden. Now our lives are changing fast.

Og kanskje den vakreste musikken jeg noen gang har hørt fra Sigur Rós.

We used to wait @ Spotify

God helg, fininger. Hva lytter dere til denne sommeren?

onsdag 25. juli 2012

Road less travelled

2000 New Zealand 189UntitledUntitledSummertime sadness. Hele juli slumrer avsted, jeg jobber, plukker vekk visne blomster, filosoferer på bybanen og ser Six Feet Under om kveldene. Tenker meg vekk og finner nye sammenhenger hver dag; vet ikke om jeg gleder meg eller er redd eller begge deler. For første gang på tre år aner jeg ikke hvordan livet mitt kommer til å være om tre måneder.

Så jeg har bestilt flybillett til København, enveis, om tjueen dager reiser jeg, først fire måneder og deretter kanskje lengre. Alle spør meg om hvor jeg skal videre men jeg aner ikke, jeg vet ingenting mer enn at jeg skal gå fire måneder på Borups og at jeg skal hjem til jul, men 2013? Aner ikke.

Jeg oppdager nye ting med Bergen hver gang jeg går gjennom byen, ser hjembyen min gjennom et fargefilter som forgyller alt, jeg klamrer meg fast omtrent, innbiller meg selv at jeg ikke vil reise, dette er det eneste jeg kjenner, hvorfor skal jeg dra? Familien min her, noen av vennene mine kommer fremdeles til å være her. Det virker enkelt å bli, begynne på det årsstudiet i psykologi jeg kom inn på og finne et kollektiv, begynne å jobbe som frivillig på Kvarteret eller Hulen eller noe, prøve å være superflink og bli et eller annet om tre-fire-fem år, men jeg vet at det ikke er det det neste året mitt skal bli brukt til. Det hadde falt sammen, før eller siden.

Og det er jo København jeg vil til, virkelig. Og jeg gleder meg ufattelig mye. Det er bare så nytt. Forandringer. Det skyller over meg hele tiden at om tjueen dager er jeg fullstendig alene, trer inn i ukjent territorium, starter et nytt kapittel, begynner helt på nytt igjen, for å være klisjéisk. Om tjueto dager bor jeg i et annet land. Og jeg aner ikke hvordan det kommer til å bli.

Håper CPH blir riktig for meg, på den måten Bergen ikke er det akkurat nå. Kan kanskje ikke legge så mye lit til en by; man tar med seg alle tankene sine uansett hvor man reiser, men jeg kan jo håpe. Jeg er glad i Bergen, riktignok. Vet at jeg vender tilbake dit en gang. Men helt siden jeg kan huske har jeg hatt slik en ekstrem utferdstrang, uten en fjerneste anelse om hvor det skulle bli riktignok, så ble det København, og snart stikker jeg. I'm outta here liksom. Hurra.


(For å si det med Holly Golightly fra Breakfast At Tiffany's: 
"I love you (Bergen), but I'm just not Lula Mae anymore. I'm not!")


(Heheh)


(Skal vel, burde vel la livet leve seg selv og se hvor det tar meg hen)

søndag 22. juli 2012

22.07


Jeg tror ikke noen blogg har lært meg mer om livsglede og kjærlighet enn denne: Page twohundred. Synne, jenta jeg ikke kjente annet enn via en nettadresse, var en av de vakreste. 

Nå er det et år siden den verste dagen. 77 mennesker borte, hele landet snudd på hodet. Tenner meg et lys, hører på det nyeste albumet til Sigur Rós og leser meg gjennom bloggen til Synne imens jeg tenker på alle som forsvant, og alle som mistet noen.

Det er et år siden, og det kommer alltid til å være uforståelig.